Fremtidens arkiver

AMB-utvikling (nå en del av Norsk Kulturråd) har gitt ut ABM-skrift #69 med tittelen «Arkivene i 2030 – scenarioer for arkivsektoren». Utgivelsen beskriver fire ulike scenarioer for arkivsektoren i år 2030, basert på hvordan man antar at samfunnet vil utvikle seg de neste 20 årene.

I scenarioet Historiefortellerne er datafangsten helhetlig og relevant, og nærmest komplett (alt tas vare på). Arkivsektoren har fokus på formidling av opplevelser og kunnskap (arkiv er gøy!).

I scenarioet Sin egen lykkes smed er datafangsten tilfeldig og fragmentert, og det som bevares benyttes gjerne til underholdning (men dette varierer). Arkivsektoren er økonomisk presset og mer enn noe annet, opptatt av hvordan man kan tjene penger på det materialet man har.

I scenarioet Krev din rett er det private arkivaktører som dominerer arkivsektoren. Det offentliges rolle som arkivaktør er begrenset og ustrukturert.

I scenarioet Samfunnsborgeren er datafangsten også helhetlig og relevant, som i Historiefortelleren, men fokuset er rettet mot bevaring og fremfinning for juridiske formål, fremfor kreativ formidling (arkiv er ikke særlig gøy, men utrolig viktig likevel).

Det er lett å leve seg inn i scenarioene når man leser ABM-skrift # 69. Historiefortellerne vekker (i alle fall hos meg) en veldig glede over at arkivsektoren er prioritert og over hvordan man har klart å få samfunnet med på å utvikle og dyrke opplevelser basert på det vi har bevart av informasjon. Sin egen lykkes smed er til å grine av, og det samme er Krev din rett. Store mengder informasjon er gått tapt og arkivene har mistet sin troverdighet. Samfunnsborgeren inngir en trygghetsfølelse. Her han man full kontroll! Men spennende og utviklende er det ikke.

Mange ulike faktorer vil være med på å påvirke hvordan arkivsektoren utvikler seg. Ikke minst er forståelsen for arkivenes funksjon som samfunnets hukommelse og som forutsetning for et velfungerende demokrati, utslagsgivende for hva slags fokus arkivsektorens ledelse vil ha fremover (i den sammenheng kan det kanskje være verdt å drøfte hvorvidt offentleglova har påvirket holdningene til datafangst og bevaring i den ene eller den andre retningen?).

Hvor vi er på vei er selvfølgelig umulig å si med sikkerhet. Det som er sikkert, er at dersom vi ikke tar vare på den informasjonen vi har og den informasjonen vi kommer til å produsere i fremtiden, taper vi. For hvordan er det mulig å gå fremover uten en hukommelse?

AMB-skrift # 69 kan (bør!) lastes ned (leses!) i sin helhet fra Norsk kulturråds nettsider.


2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: