Arkivenes historiske betydning II

Tirsdag 16. august 2011 skriver Dagsavisen en artikkel i lys av Carl I. Hagens utspill om politiets ressursbruk i forbindelse med etterforskningen av drapene på Utøya. Artikkelen omhandler behovet for dokumentasjon knyttet til drapene på Utøya. Skribent Sylo Taraku uttaler seg om viktigheten av å dokumentere hva som egentlig skjedde på Utøya så grundig som mulig for å unngå historieforfalskning. Han trekker paralleller til massakrene i Srebrenica i Bosnia og Hercegovina, i Racak i Kosovo og til Marakkale-massakrene i Sarajevo, som på grunn av ufullstendig dokumentasjon i dag fremstilles på ulike, og ofte feilaktige, måter.

Taraku beskriver Carl I. Hagens utspill som lettsindig. Han påpeker at man må være særlig på vakt for historieforfalskning i etterkant av dramatiske hendelser som har politiske undertoner: «Det er veldig viktig at alt dokumenteres veldig grundig etter en slik historisk hendelse, som har politiske implikasjoner. Når en forbrytelse har politiske motiver vil det være folk som har interesse av å forvrenge fakta og framstille ting på sin måte.» Han understreker viktigheten av dokumentasjon som verktøy for å unngå spekulasjoner og konspirasjonsteorier i ettertiden.

Hvordan hendelser blir dokumentert i dag vil påvirke hvordan de blir forstått av fremtidige generasjoner. Ufullstendig dokumentasjon vil nødvendigvis gi en ufullstendig forståelse. Vi kan i dag ikke være sikre på hvilken dokumentasjon som vil få størst betydning for fremtidig forståelse av historiske hendelser, da samtidskonteksten vil ha endret seg. Vi må ikke glemme at mange (kanskje flertallet) av de personene som skal benytte dokumentasjonen om drapene på Utøya og eksplosjonen i Regjeringskvartalet ennå ikke er født. Og det er vår oppgave å sikre at dokumentasjonen de skal benytte seg av i sin tolkning av fortiden, faktisk eksisterer.