Høgskolen i Oslo og Akershus: Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving (15 stp) – oppgaver høst 2012

Et av emnene jeg tar denne høsten ved Høgskolen i Oslo og Akershus er «Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving». I faget skal det leveres 2 obligatoriske oppgaver. Jeg har fått begge mine besvarelser godkjent. Selv opplever jeg at tekstene er relativt lite inspirerte og interessante, men kanskje andre vil ha mindre kritiske opplevelser. Uansett, her er de:

Oppgave 1:
«Proveniensprinsippet og prinsippet om den opprinnelige orden ble formulert av Muller, Feith og Fruin i 1898 (i norsk arkivlitteratur blir disse ofte referert til som «ytre» og «indre» proveniens). Gjør rede for innholdet i disse begrepene. På 1990-tallet definerte Th. Thomassen arkiv som prosessbundet informasjon» («process-bound information»). Gjør rede for innholdet i dette begrepet. Drøft deretter likheter og ulikheter mellom Muller, Feith og Fruin og Thomassens arkivforståelser og hvordan disse er egnet til å beskrive papirbaserte og elektroniske arkiver.»

Besvarelsen min:
Besvarelse arbeidskrav 1 – Trine Nesland

Besvarelsen er vurdert slik av HiOA:
«Fyldig, interessant og meget god besvarelse. Innledningen begynner litt for grandiost, poetisk, men hvorfor ikke. Arkiv behøver ikke alltid være en anonymiserende tilværelse. Både redegjørelsen og drøftingen gir en dekkende oversikt over problemstillingen(e) som oppgaven fokuserer på. Det meste som er tatt opp legitimeres ved hjelp av sikker språkføring og kloke refleksjoner. I tillegg er det relevante referanser til faglitteraturen, som langt overgår hva pensum tilbyr. Ulike innfallsvinkler belyser utviklingen til arkivteori. Konklusjonen som er døpt «Oppsummering» fortjener kanskje å få tittel syntese, en term mer i tråd med kvaliteten til disse siste linjene. Bra, meget bra.»

Oppgave 2:
«1) Gjør rede for «records»-begrepet slik dette er brukt i ISO-15489 og sammenlign dette med begrepene «saksdokument» og «arkivdokument» slik disse blir brukt i NOARK 5. Drøft deretter likheter og ulikheter i begrepsbruken.

2) I lov om arkiv blir arkiv definert som «dokument som vert til som lekk i ei verksemd». Begrepet
«dokument» har imidlertid blitt definert på to ulike måter. Da loven ble vedtatt i 1992 ble dokument definert som «medium som lagrar informasjon for seinare lesing, lytting, framvisning eller overføring». Denne formuleringen ble beholdt da loven trådte i kraft i 1999. I 2001 ble definisjonen forandret til «logisk avgrensa informasjonsmengde som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framvisning eller overføring». Drøft årsakene til denne endringen. Hvilke krav må stilles til informasjon som skal ha arkivkvalitet? Hva betyr disse kravene for de systemene som blir brukt til produksjon og lagring av arkivdokumenter?»

Besvarelsen min:
Besvarelse arbeidskrav 2 – Trine Nesland

Besvarelsen er vurdert slik av HiOA:
«Meget god besvarelse. Godt argumentert og dokumentert. Delen angående HiOA og oppfordringen til «egne argumenter» kontra bruken av faglitteraturen aksepteres fordi det er et arbeidskrav. På en eksamen er det ikke tilrådelig å nevne, men det er du sikkert inneforstått med. Sikker bruk av faglitteraturen som er litt mer enn hva pensumet spesifiserer. Bra! Del 2 er minst like bra. Den introduserer i tillegg nyanser som ikke finnes hos andre, for eksempel «visibility» og «durability», som virker mindre tekniske og allmenne enn «tilgjengelighet», «autentisk» osv., men som tilfører temaet en dimensjon som i tid, tilstedeværelse og rom er mye videre enn de andre kriteriene.. Takk for denne reisen mot en mindre kjent side av arkiv.. Konklusjonen er definitivt på høyde med det som fører til den. Veldig bra!»