Personverndagen 2013

I anledning Personverndagen 2013, arrangerte Datatilsynet og Teknologirådet et seminar med presentasjon av status for personvernet i Norge og trender fremover på feltet.

Seminaret er et av resultatene av et samarbeidsprosjekt mellom de to aktørene, der hensikten har vært «å gi et mest mulig konkret bilde av personvernsituasjonen for Ola og Kari Nordmann – det vil si hvor mye informasjon om oss som er tilgjengelig for andre.» Funnene og trendene er publisert i rapporten «Personvern 2013 – tilstand og trender«.

Det er liten tvil om at personvernet er utsatt i samfunnet i dag. Samtidig øker den generelle bevisstheten om konsekvensene av omfattende lagring av informasjon som kan knyttes til enkeltpersoner. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa det slik: «Personvern handler om valgfrihet, men man kan ikke velge hvis man ikke vet at man kan velge eller hvilke valgmuligheter man har.»

Datatilsynet og Teknologirådet har utvilsomt kikkerten rettet mot en omfattende samfunnsutfordring. Jeg skal unngå å forsøke å gjengi alt som ble presentert og sagt på seminaret, det formålet kan nevnte rapport få lov til å fylle, men det levnes ingen tvil om at det er sterke, kommersielle krefter som styrer mye av utviklingen av løsningene som gir de største utfordringene for personvernet . Et godt eksempel på dette finner vi i en artikkel i Aftenposten Innsikt 1/2013 (opprinnelig publisert i MIT Technology Review november 2012), der Googles strategier for å gjøre sine søkeverktøy forutseende, dvs. at Google skal kunne «spå» hva en bruker lurer på før han selv innser det, beskrives. Gjennom å analysere og kombinere enorme mengder innsamlet informasjon om brukeradferd på nettet, er Google på vei til å utvikle løsninger som f.eks. kan fortelle studenter hvilke andre studenter i nærheten som jobber med samme type oppgave. Teknologisk fantastisk, men personvernmessig kanskje ikke like flott? Thon i Datatilsynet pekte på at vi pr. i dag vet lite om hva som skjer med dataene som Facebook har samlet inn den dagen Facebook ikke lenger eksisterer. At dette er opplysninger som overføres til trygg og kontrollert forvaring i institusjoner som Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, er kanskje mindre sannsynlig enn at dataene blir solgt til høystbydende kommersielle aktør.

Samtidig gir de voldsomme informasjonsmengdene eksepsjonelle muligheter for utvikling. F.eks. vil helseinformasjon i fremtiden kunne sammenstilles og analyseres med nye verktøy, og mønstrene vi kan få frem gjennom slik sammenstilling og analyse vil kanskje kunne gi oss bedre muligheter til å forebygge og helbrede alvorlig sykdom. Å slette all informasjon er heller ikke uten konsekvenser.

Bevissthet og kunnskap er nøkkelord. Oppsummert av Datatilsynet og Teknologirådet selv: «[…] det viktigste personvernfilteret sitter inne i hodet.».