Flere mer eller mindre ferske arkivstudenter har i det siste tatt kontakt med meg med ulike spørsmål om eksamen, hjemmeeksamen, oppgaveskriving og andre studierelaterte ting, og jeg tenkte derfor at det muligens kan være nyttig at jeg skriver om det her på bloggen, istedenfor bare å svare en og en.
Organisering
Uansett om det er eksamen, hjemmeeksamen, et arbeidskrav eller en artikkel man skal skrive, må man bruke kilder (unntaket er kanskje hvis man skriver et essay eller andre mer personlige tekster). For å finne frem til kildene, trenger man litt orden og system. Biblioteket er fint, men biblioteket har ikke alle artiklene som man leser i løpet av den tiden man er arkivstudent – de må man holde styr på selv.
Jeg har et regneark der jeg registrerer alle artikler jeg leser med tittel, forfatter, årstall og hvor jeg har lagret teksten (jeg må innrømme at jeg har de fleste på papir, men det er jo ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle). Det har etter hvert blitt en del tekster, hvilket også gjør at jeg nå har mulighet til å søke i regnearket både når jeg er på jakt etter konkrete tekster og når jeg trenger inspirasjon.
Skriveprosess
Det første jeg gjør når jeg skal starte et skrivearbeid i studiesammenheng, er å lese oppgaven nøye, streke under sentrale ord, og sørge for at jeg har klart for meg hva det spørres etter. Hele poenget er å svare på oppgaveteksten, og hvis man ikke klarer det, spiller det liten rolle om det man har skrevet er aldri så genialt.
Deretter pleier jeg å gå gjennom det jeg har av litteratur om emnet (jf. ovenfor om regnearket mitt). Det er bare positivt å bruke kilder som ikke står på pensum, og etter mitt skjønn er det også helt nødvendig i de fleste tilfeller (pensum er begrenset og kanskje ikke alltid like oppdatert..). Det samme gjelder kilder som avisartikler av nyere dato og fagartikler fra andre mer eller mindre beslektede disipliner – om ikke det faglige er direkte relevant, så er det ofte mulig å trekke paralleller på en eller annen måte.
Når jeg har funnet frem til aktuell litteratur, lager jeg en grov disposisjon, som stort sett bare er en liste over ting jeg må, vil eller kan ha med i teksten (det vil si at jeg drodler først og så spisser det seg til etter hvert). Det viktigste spørsmålet i den sammenhengen er «Hva er det jeg vil si?», som jeg stiller meg selv igjen og igjen; før jeg begynner å skrive, etter hvert som teksten tar form, og også etterpå. Her kan det være nyttig å skjenke noen tanker til slutten av teksten allerede i starten, ettersom det gjerne er til slutt at man samler trådene og presiserer budskapet – men der er nok folk forskjellige. Uansett bør man ha en viss ide om hva det er man vil med det man skriver, hva man vil formidle, og hva man mener – for ja, det er lov å ha en mening, så lenge den er begrunnet og ikke faglig feil.
Så går jeg gjennom litteraturen jeg har funnet frem og merker aktuelle avsnitt med postitlapper, gul tusj og liknende. Hvis jeg står fast underveis i skrivingen, kan jeg bla litt og lese der jeg har merket av, og da kommer jeg som regel videre.
Når jeg begynner å skrive, starter jeg alltid med innledningen, der beskriver jeg hva jeg har tenkt å si/gjøre (for eksempel «I denne teksten vil jeg …»), og den tråden plukker jeg opp i avslutningen (for eksempel «I denne teksten har jeg vist at …») (disse eksemplene er ganske uinspirerte, men poenget er vel ganske klart likevel). Hvis jeg får en god ide underveis til andre deler av teksten (for eksempel en god formulering til avslutningen), så skriver jeg den ned med en gang, så jeg ikke glemmer den.
Hvis det er vanskelig å komme i gang med skrivingen, er det fint å kunne lete etter inspirasjon i kildene man har funnet frem, men det beste er rett og slett å skrive noe. Om første setning er «Det kan være vanskelig for ferske studenter å skrive gode akademiske tekster.», så er det greit, da han man i alle fall kommet i gang. Alt kan endres etterpå.
Sitater og henvisninger
Ved HiOA brukes APA, som det står mer om her. Det beste er naturligvis å føre kildene inn i litteraturlisten med en gang man har sitert, ettersom det er utrolig tungt i ettertid å begynne å nøste opp i hvor man fant de ulike sitatene, og da er det også større sjanse for at man glemmer noe, og dermed risikerer å bli tatt for fusk. Så gjør det fortløpende, og få en mer avslappet skriveprosess og et bedre kvalitetssikret sluttresultat!
Layout og språk
- Blokkjuster. Det ser ryddigere ut.
- Vær konsekvent med overskrifter og underoverskrifter. Endre den fryktelige Word-blåfargen til sort.
- Vær konsekvent med hvordan du siterer (innrykk, hermetegn, kursiv).
- Bruk de korteste preposisjonene: skriv «om» fremfor «vedrørende» og «angående».
- Skriv aldri «i forhold til» eller «rundt» (vi diskuterer ikke rundt noe (uproduktivt!) eller i forhold til noe, vi diskuterer noe, vi har ikke en diskusjon rundt noe (fortsatt uproduktivt), vi har en diskusjon om noe).
- Det er forskjell på bindestrek og tankestrek.
- Lær sær- og samskrivingsreglene (se for eksempel korrekturavdelingen.no.
- Bruk ordbok, for eksempel Bokmålsordboka/Nynorskordboka på nett.
Obligatorisk litteratur for arkivstudenter
Alle som studerer arkiv vil ha nytte av Jørgen H. Marthinsens bok «Arkivteori – en innføring», og Børge Strands «Digital archives in historical research». Begge fås kjøpt fra arkivverket.no. Det finnes en masse annen litteratur som er nyttig, så klart, men disse to er sikre som banken.
Lykke til med skrivingen!
I recently achieved a Prince2 project management certification (the foundation part). The process consisted of a three-day course with an exam at the end of the third day. I passed the exam, and had only 10 out of 70 questions wrong, which I think is fairly good. To pass, you need to have answered at least half of the questions correctly, and I was luckily well beyond that.
I recently completed the Harvard 
Denne høsten byr på forandringer for min del – jeg har nettopp begynt i ny jobb, og jeg nærmer meg ferdig med bachelorstudiene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå gjenstår «bare» noen valgfag).
Trine Nesland 