Sosiale medier og dokumentfangst

Sosiale medier blir gjerne omtalt som «nye» medier, selv om de fleste av oss vel vil si at den generelle nyhetsverdien til f.eks. Facebook, Twitter og MSN pr. i dag er noe begrenset. I arkivsammenheng derimot, er jo fortsatt til og med e-posten litt ny. Sosiale medier blir i økende grad tatt i bruk av forvaltningen så vel som bedrifter, i kommunikasjon med kunder, brukere, innbyggere osv., til informasjonsvirksomhet og til profilering. Vil fremtidens historikere kunne forstå dagens samfunn uten tilgang til denne dokumentasjonen? Og hvordan vil rettssikkerheten til den enkelte bli ivaretatt dersom man ikke bevarer også den meldingen som ble sendt eller mottatt via Facebook? I beste fall vil bildet bli fragmentert.

Arkivenes forhold til sosiale medier er omtalt en rekke steder, blant annet i Arkheion 2#2010. Her trekkes også Riksarkivarens standpunkt om journalføring av meldinger fra sosiale medier frem: Arkivforskriften pålegger alle forvaltningsorgan å journalføre inngående og utgående dokumenter som etter offentlighetsloven må regnes som saksdokument for organet, er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Dette gjelder også meldinger eller tilbakemeldinger gitt i et sosialt medium som for eksempel Facebook; også de anonyme meldingene.. Det er fortsatt innholdet i dokumentet og ikke mediet innholdet er lagret på som er avgjørende for hvorvidt man skal journalføre og arkivere.

Lovverket er tydelig nok. Det er altså andre forhold som begrenser bevaringen av informasjon fra sosiale medier: vilje og teknologi. Den generelle viljen er antakelig det siste som kommer på plass. Heldigvis er teknologien i ferd med å utvikles. Thomas Sødring skriver på bloggen informasjonsforvaltning.no 30. august 2011 om et hovedprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo våren 2011, som tok for seg dokumentfangst fra Facebook og SMS og lagring av meldinger herfra i en NOARK 5-kjerne. Konklusjonen er ganske enkelt at det er (bevist) mulig å lage applikasjoner som på en rimelig enkel måte henter informasjon både fra Facebook og sms. Forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før denne teknologien implementeres i NOARK-løsningene som er i bruk. Da sikrer vi at også informasjon fra «nye» medier som har monaleg kulturelt eller forskningsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon blir tatt vare på.