Arkivets verdi?

Å definere et arkivs verdi – hva som er meningen med å holde arkivet og med å gjøre arkivmaterialet tilgjengelig – er ikke bare enkelt. Noen ganger dukker det likevel opp gode kandidater til slike definisjoner. I den nyeste utgaven av Vagant (2/2013) skriver tidligere medredaktør Cathrine Strøm i innlegget «Liv i arkivene» om et noen år gammelt prosjekt der alle innholdsfortegnelsene i alle Vagant-magasinene ble digitalisert og gjort søkbare for å gi bedre oversikt over og dermed lette tilgangen til artiklene. Hun oppsummerer prosjektet, og resultatets verdi, slik:

«Et slikt arkiv forteller ikke hele historien. Langt ifra. Det meste blir liggende i skyggen: Alle epostene som ble sendt, og som vitnet om lange diskusjoner og drakamper, eller mangel på sådanne, noe som på sitt vis er utmattende. Alle de havarerte og refuserte tekstene som aldri kom på trykk. Alle møtene og festene og samtalene som ikke er dokumentert (og takk og lov for det!). Alle de sene nattetimene med korrekturarbeid og redigering. Idémyldringen. Men et slikt arkiv, hvor tørt og listebasert det enn måtte være, rommer et vell at interessante opplysninger som alle peker langt utover seg selv. Ikke bare til de enkelte skribentenes liv og øvrige virke, men også til generasjonsskifter og feider i det litterære feltet, så vel som ideologiske strømninger, historiske hendelser og storpolitikk.»

Ingen uttømmende fremstilling eller endelig definisjon, men en riktig så god beskrivelse av hva et tilgjengeliggjort arkiv kan gi oss!