Lagre, lagre, lagre!

På enkelte områder er det ikke et problem at man ikke har lagret den informasjonen man trenger. I Illustrert vitenskap nr 11/2011 kan vi lese artikkelen «Digitallagrene renner over» som beskriver hvordan stadig større informasjonsmengder krever mer lagringsplass enn vi etter hvert har til rådighet. I verste fall kan dataene gå tapt og ikke være tilgjengelige for kommende generasjoner. Artikkelen beskriver hvordan mange opplysninger nå kun finnes i digital form, og hvordan man i år tror det vil bli produsert omkring 1750 exabyte (hvor mye er det?!) data på alle verdens digitale medier. (Les gjerne også mitt blogginnlegg om fremtidens arkiver i lys av dette – kanskje blir den største hindringen for Medusa og Samfunnsarkivet rett og slett plass?)

Siste del av artikkelen beskriver hvordan lagring er i ferd med å bli en spesialistoppgave:

«Mengden data vokser så raskt at datahåndtering i fremtiden sannsynligvis blir en oppgave for spesialister. I Storbritannia er det for eksempel alt nå tatt initiativ til utdannelse innen «information lifecycle management» som vil lede frem til en jobb som går ut på å ta hånd om digital informasjon.»

Digital lagringskapasitet blir pr. i dag ikke regnet som et problem for arkivsektoren (snarere tvert i mot, iom. at man jo sammenlikner med tradisjonelle papirarkiver). Det er selvfølgelig naturlig å anta at den teknologiske utviklingen vil gå fremover også her. Spørsmålet blir om behovet for lagringsplass kommer til å vokse raskere enn teknologien.