Innsyn i personopplysninger

Innsyn i personopplysninger lagret i det offentliges databaser: Hvor bør skjæringspunktet gå mellom personvern og offentlighet?
– Eva Jarbekk og Terese Hallén-Hasaas

I marsutgaven av Lov & Data skriver Eva Jarbekk og Terese Hallén-Hasaas, begge advokater i advokatfirmaet Kluge, om hvor grensene mellom offentlighet og personvern bør gå. Fokuset er på utlevering av sammenstillinger fra offentlig eide databaser som inneholder opplysninger om enkeltpersoner. Bakgrunnen er begjæringer om utlevering av slike sammenstillinger fra offentlige utdanningsinstitusjoners studentinformasjonsdatabaser, fra firmaet Rekruttering AS.

Artikkelen beskriver de juridiske utfordringene i balansegangen mellom behovet for økt tilgjengelighet til offentlig informasjon og hensynet til personvernet. Det er særlig der kommersialisering kommer inn i bildet, at balansegangen blir vanskelig. Kommersialiseringen av offentlig data skal ikke krenke personvernet. Firmaet Rekruttering AS ønsker å bygge opp en database med informasjon om uteksaminerte studenter som inneholder opplysninger som kan brukes i målrettet markedsføring og rekruttering. Man kan anta at en slik database vil være verdt mye penger, i alle fall i tilfeller der internasjonale aktører er interesserte kjøpere av opplysningene.

Ulike utdanningsinstitusjoner har valgt ulike fremgangsmåter i behandlingen av kravene de har fått. NTNU og UiB har valg/blitt pålagt å utlevere sammenstillingene. UiO har nektet å utlevere sammenstillinger fra Felles studentsystem, og saken ligger nå til behandling hos Kunnskapsdepartementet. UiOs begrunnelse for avslaget er at det vil være urimeleg arbeidskrevjande etter offentlighetslovens § 12 bokstav b å sile ut opplysninger som kan være av sensitiv karakter, f.eks. opplysninger som avslører at studenter bor/har bodd på institusjon, i fengsel osv. De hevder at arbeidet med en slik utsiling av enkeltopplysninger gjør at sammenstillingen ikke lenger kan gjøres med enkle fremgangsmåtar slik offl. § 9 forutsetter, og at det dermed er grunnlag for å nekte innsyn.

Jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, uttaler i et intervju med Uniforum at denne argumentasjonen ikke holder, da arbeid i etterkant av en utført sammenstilling ikke har noe å si for hvorvidt selve sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Spørsmålet for UiOs vedkommende er dermed nå om de har anledning til å nekte innsyn etter offl. § 12 bokstav b. Offl. § 12 bokstav b åpner altså for å avslå innsynsbegjæringer dersom det vil være urimeleg arbeidskrevjande å ta ut opplysninger som må skjermes f.eks. med hjemmel i taushetspliktbestemmelsene i forvaltningslovgivningen. Hva vil i så fall være å anse som urimeleg arbeidskrevjande i tilfeller som dette? Disse juridiske problemstillingene skal Kunnskapsdepartementet nå ta stilling til.

Artikkelen i Lov & Data peker på at det er et grunnleggende prinsipp i personverndirektivet at personopplysninger ikke skal brukes til formål som er uforenelige med det opprinnelige formålet. Også i forvaltningsloven finner vi et tilsvarende prinsipp. Det er imidlertid slik at data innhentet for ett formål kan være nyttige også for andre formål (NOU 2009: 1). Det er nettopp her vi finner det største potensialet for innovasjon gjennom viderebruk av offentlige data. Dette hensynet skal Kunnskapsdepartementet nå veie mot personvernhensynet. Resultatet vil, uansett utfall, bli oppsiktsvekkende!