Tilgjengeliggjøring vs. formidling

Tilgjengeliggjøring vs. formidling har lenge vært diskusjonstema i arkiver verden over. Begrepene brukes gjerne om hverandre, på tross av at de beskriver veldig forskjellige konsepter. Tilgjengeliggjøring kan sies å være formidlingens mamma, i den forstand at tilgjengeliggjøring i all tid har vært en av arkivenes kjerneaktiviteteter. Og uten tilgjengeliggjøringen er formidlingen umulig.

The National Archives Counsil introduserte i 2002 metaforen «arkivene som Askepott» i ABM-sektoren. Bente Jensen og Charlotte S. H. Jensen har også brukt denne metaforen i sine arbeider. Akkurat som Askepott har arkivene brukt tid på å bli «oppdaget», og akkurat som Askepott må det aktiv handling til for at samfunnet skal kunne oppdage arkivenes hemmeligheter.

Hva?
Tilgjengeliggjøring innebærer alt fra ordning og katalogisering av et arkiv til velvillig publikumsbistand, f.eks. forklaring av forvaltningshistoriske forhold. Slike aktiviteter er nødvendige for å gjøre arkivenes innhold mulig å bruke for privatpersoner, historikere og andre med et definert behov for opplysninger som de mener å kunne finne i arkivene. Og her ligger kjernen i diskusjonen om hvorvidt arkivene skal drive med aktiviteter som går utover den tradisjonelle tilgjengeliggjøringen: For å ta arkivene i bruk må man ha et definert behov og selv drive oppsøkende virksomhet.

Et av formidlingens viktigste elementer er brukertilpasning. Et eksempel på dette er undervisningsressursen kildenett.no, som er en nettside som formidler historisk materiale til skoleelever. Temabaserte utstillinger, interaktive tiltak slik som Kultur- og naturreise og aktiviteter som Oslo byarkivs teater i magasinene er tilsvarende brukerrettede formidlingstjenester.

Hvorfor?
Brukertilpasning og formidling gjennom målrettet handling fører til økt bevissthet om arkivenes eksistens og hva arkivene kan brukes til. For at arkivene skal kunne hevde seg i et samfunn som preges av stadige fokusendringer og flyktige prioriteringer, er det avgjørende at de klarer å synes. Det finnes arkivpersonligheter som mener at arkivenes gjerning bør stoppe ved tilgjengeliggjøringen. Jeg tror en slik tilnærming vil føre til arkivenes død.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: