Fagdag: «Digital dugnad og dialog»
Mandag 11. april 2012 arrangerte Kulturrådet fagdagen «Digital dugnad og dialog» med fokus på brukermedvirkning, brukerbidrag, Wikipedia og nye roller. Interessante temaer!!
Vibeke Mohr i Kulturrådet sparket det hele i gang litt over halv ti med å ønske alle kunnskapsdelere velkommen og presentere demokratisering av kulturarv og definisjonsmakt som dagens hovedfokus.
Svenske Lars Lundquist, fornyelsesbyråkrat fra Riksantikvarieämbetet snakket deretter om fordeler ved å ha wikipedianere in residence i institusjonene. Lundquist hadde flere gode poenger, særlig om hvordan overgangen fra det analoge til det digitale resulterer i nye forventninger, nye roller og ny adferd. Brukerne ønsker å bidra fremfor å være passive konsumenter. Det er primært holdninger som hindrer oss i å få dette til (ikke teknikken). Tap av kontroll er et element i dette – vi må tørre å gå bort fra det tradisjonelle informasjonsforvaltningsregimet og bli mindre synlige hvis vi skal kunne være tilstede på arenaene der brukerne er, f.eks. på Wikipedia.
Lundquist ble etterfulgt av nederlandske Lodewijk Gelauff fra Wikimedia i Nederland. Gelauff forklarte hvordan wikipedianerne ikke er en crowd, men et fellesskap av mennesker som alle jobber mot samme mål – kunnskapsbygging og -deling. Han beskrev også en del wikipediaprosjekter, blant annet «Wiki loves monuments», som er en slags bildeinnsamlingskonkurranse. I forbindelse med prosjektet «Wiki loves art» trakk han frem hvordan det å få med de store institusjonene har vært en forutsetning for suksess.
Sigurd Nielsen presenterte deretter Hedmark fylkeskommune og Glomdalsmuseets prosjekt «If you want to sing out, sing out», som presenterer minoriteters immatrielle kulturarv gjennom digitale fortellinger. Det er viktig å være bevisst på hvem som er målgruppen for de digitale fortellingene, og også være klar over at denne typen prosjekter er svært arbeids- og ikke minst kompetansekrevende.
Fra Stavanger kunstmuseum fortalte Helga Nyman om prosjektet Kunst-o-meter. Kunst-o-meteret er en boks av typen gammel passfotoboks, der museumsbesøkende kan gå inn og dele sine umiddelbare reaksjoner på et bestemt stykke kunst. Prosjektet har resultert i en film som var fantastisk bevegende og morsom å se! Hensikten med prosjektet er å senke terskelen for omtale og samtale om kunst og å bruke enkeltpersoners beskrivelser av sine møter med kunsten i formidlingen av den til andre besøkende. Jeg synes dette innlegget var det mest inspirerende, og kan se for meg at konseptet også vil kunne brukes i andre sammenhenger for å inspirere og engasjere. Det er utvilsomt mange muligheter i dette for abm-institusjonene, men også, kan tenkes, for forskere som vil formidle kvalitative funn eller i næringslivet når man ønsker å skape positive holdninger til nye prosjekter eller temaer.
Popstad Lunds Sofie Bergkvist tok oss så inn i popens verden, i alle fall den delen som for noe tid tilbake var tone(!)angivende i byen Lund. Her var det særlig Facebook som la føringer for utstillingen, ved at gruppen som ble opprettet i sakens anledning fungerte som «høringsinstans» for bidrag og ønsker.
Til slutt kunne Riksarkivets Ole Gausdal fortelle om Digitalarkivet og Digitalpensjonatet. Han trakk særlig frem verdien av at brukere gis anledning til å hjelpe og dele med andre brukere, og hvordan dette kan spare institusjonenes ressurser, men også gi verktøyene en ny dimensjon – allemannseiedimensjonen.
Avslutningsvis oppsummerte Kulturrådets Gunnar Urtegaard dagen ved å trekke frem hvordan vi nok bare har begynt å pirke så vidt borti disse tingene. Vi beveger oss i retning av mer og mer digital tenkning, men veien blir til mens vi går. Det er tydelig at den personlige stemmen blir mer og mer representert i institusjonene, samtidig som det blir mer og mer vanlig at fakta- og kontekstinformasjon gjøres allment tilgjengelig gjennom f.eks. Wikipedia. Og: Det er i økende grad brukerne selv som gjør jobben!
—
Dette har vært en interessant dag. Det er spennende å være vitne til en nærmest unison kursendring både i næringslivet og i det offentlige – særlig i kulturinstitusjonene. Vi går i retning av mer åpenhet, deling, samskaping og felles engasjement. Fortsettelsen blir spennende!