Arkivenes historiske betydning I

Søndag 14. august 2011 publiserte Aftenposten en artikkel med tittelen «Stasiarkivet: En studie i demokrati». Artikkelen er en beretning om Stasiarkivet og et intervju med arkivsjef Roland Jahn i forbindelse med at det i helgen 13.-14. august 2011 er 50 år siden Berlinmuren ble bygget.

Stasiarkivet består av over 100 km med skriftlig materiale. I tillegg kommer kilder som er konvertert til mikrofilm, samt foto, lysbilder, film, video og lydopptak. Det finnes også 15 500 sekker med ødelagt materiale. Man antar at over 95 % av arkivet er bevart, og man arbeider kontinuerlig med å lime sammen istykkerrevet materiale.

Stasiarkivet inneholder materiale som dokumenterer de aktiviteter som Ministerium für Staatssicherheit (MfS) gjennomførte for å sikre videreføring av diktaturet i DDR. I den tiden arkivet har vært åpent for allmennheten, har det håndtert 2 millioner innsynskrav fra privatpersoner, forskere og historikere. Innsynsvurderingene må ta hensyn til personvernet og arbeidet kan være krevende – ikke ulikt de vurderinger som daglig tas i norske kommunearkiver der det f.eks. blir anmodet om partsinnsyn.

Artikkelens hovedbudskap er arkivets betydning for demokratiet. Arkivsjef Roland Jahn understreker at dersom man ikke kjenner diktaturet, kan man vanskelig få demokratiet til å fungere optimalt. Jahn påpeker også viktigheten av gjennomsiktighet og opplysning som en forutsetning for et fungerende demokrati.

I dag pågår det mange demokratiseringsprosesser i den arabiske verden, og i den forbindelse har Egypt vist interesse for Stasiarkivets arbeid. Det er særdeles gledelig å kunne konstatere at arkivenes betydning for demokratiet blir anerkjent også i dagens demoratiseringsarbeid!