For litt siden skrev jeg om bacheloroppgaven min om journalføringskriteriene «gjenstand for saksbehandling» og «verdi som dokumentasjon» til en artikkel, som nå er publisert i Tidsskriftet Arkiv, som en fagfellevurdert artikkel.

Tidsskriftet Arkiv ble lansert i ny drakt nylig, og det er gledelig å være blant de første som er publisert artikkelforfatter i det «nye» tidsskriftet!

Artikkelen finner du HER (PDF-fil), og så klart på nettsidene til Tidsskriftet Arkiv!


Reklame

For en uke siden var jeg på reunion med ungdomsskolen. Det var veldig hyggelig (selv om det også var veldig rart). Å lure på hva folk driver med 15 år etter at man så hverandre sist, er jo naturlig. Men hva svarer man når man jobber med arkivdanning? En av samtalene jeg hadde om dette gikk ca. sånn:

Tidligere klassekamerat: «Hva jobber du med?»
Jeg: «Jeg er arkivar!»
Tidligere klassekamerat: «Hva? Antikvar?»
Jeg: «Nei, ARKIVAR. Jeg jobber med å ARKIVERE dokumenter.»

Sukk…

Hvordan skulle jeg ønske at alle disse «Hva jobber du med?»-samtalene gikk? Hvis jeg skal prøve å la meg inspirere av heistale-«bølgen», så kanskje noe ala dette:

Tidligere klassekamerat: «Hva jobber du med?»
Jeg: «Jeg er arkivar! Jeg jobber med å få tak i, lagre og beskrive dokumenter slik at man kan finne tilbake til dem senere, når man måtte trenge det og så effektivt og nøyaktig som mulig. I tillegg bruker jeg en del tid på å utvikle og drifte styringssystemet for dokumentforvaltningen der jeg jobber, det vil si å kvalitetssikre og oppdatere rutinene og arbeidsbeskrivelsene vi har for det vi gjør, og utvikle nye når det trengs. Tidligere jobbet jeg mye med offentlighet og innsyn, som medførte en god del kontakt med media og engasjerte samfunnsborgere, og det var også veldig interessant. Jobben min krever at jeg er nøyaktig og klarer å jobbe konsentrert. Samtidig må jeg ofte hjelpe brukere både med arkivering og gjenfinning, og i tillegg støter jeg stadig på diverse datatekniske utfordringer. Det er en variert jobb!»
Tidligere klassekamerat: «Det høres toppen ut!»
Jeg: «Ja, ikke sant?!»

Siste to kommentarer er kanskje for mye å forvente. Og muligens blir det hele litt for «jobbintervju-tale»-preget. En mellomting er nok best. Uansett greit å ha tenkt igjennom (i alle fall for de av oss som er avhengig av gode forberedelser for å få formidlet noe fornuftig..)!

International Council on Archives (ICA), har forresten nylig publisert en brosjyre som heter nettopp «Advocacy». Der står det blant annet at vi må være «proud and assertive» i vår kommunikasjon med omverdenen om hva vi gjør i arkivene rundt omkring. En god oppfordring :)


På årets Samdok-konferanse handlet et av innleggene om «heistaler» («elevator pitch»). En heistale er rett og slett det du sier hvis du plutselig skulle få noen sekunder til rådighet sammen med noen du ønsker å påvirke eller opplyse, f.eks. sjefen eller sjefen til sjefen (eller begge..). Da er det greit å ha noe klart, så man får utnyttet muligheten maksimalt!

Og det er så klart ingenting i veien for å bruke heistalen sin (eller andres) hvis man blir spurt om hva man jobber med og man svarer at man jobber i eller med arkiv, og den man snakker med svarer «Åh det hørtes kjedelig ut!». Da er det bare å finne den frem: «Neida! Nå skal du høre: [sett inn heisetale].»

Siri Mæhlum var en av heistale-produsentene på Samdok, og hun laget rulletrapp-film! Det betyr at vi som ikke fikk med oss denne sesjonen, likevel kan glede oss over bidraget. Siri har laget filmen sammen med Sofia Haugan, som bisto med regi og foto.

Bra jobba begge to!!


15. oktober holdt jeg et foredrag på Riksarkivets årlige Samdok-konferanse. Temaet var journalføringskriterier og journalføring av e-post, en velkjent problemstilling i arkivdanning i offentlig virksomhet, og også relatert til temaet i Samdok-oppgave nr. 13, «Dokumentfangst fra e-post» (hvis arbeidsgruppe jeg deltar i).

Jeg har fått gode tilbakemeldinger på foredraget (veldig hyggelig!!). Manus finner du HER og presentasjonen HER.

God lesning!


4. september holdt jeg et minikurs i kapittel 3 i offentlighetsloven (unntakskapitlet) på Fagforbundets arkivdager, som arrangeres årlig av Fagforbundets faggruppe arkiv. Jeg tok på meg Norsk Arkivråd-hatt, og prøvde på halvannen time å formidle noe fornuftig og nyttig om lovens unntaksdel, og samtidig understreke at kapittel 3 inneholder nettopp unntak, og at loven som helhet er så veldig mye mer.

Presentasjonen jeg holdt ligger på Fagforbundets nettsider, og også HER. I presentasjonen har jeg blant annet lenket til nyttige ressurser, både Norsk Arkivråd-ressurser og andre ressurser. Mot slutten inkluderte jeg også noen oppgaver i litt quiz-stil, som jeg tror falt i relativt god jord (halvannen time er jo veldig lenge hvis man bare skal sitte stille og følge med).

Av en som ikke deltok på seminaret, men som kjenner noen som gjorde det, har jeg i ettertid blitt fortalt at tilhørerne var veldig fornøyde med foredraget – og det ble jeg så glad for å høre! Ingenting (nesten) er verre enn kjedelige foredrag, så det var godt nytt at i alle fall noen ikke fikk den store gjespen av halvannen time med offentlighetsloven og meg.

Ettersom jeg ikke lenger jobber et sted som er underlagt offentlighetslovverket, og dermed ikke lenger har den daglige kontakten med det, får vi se hva fremtiden bringer av tilsvarende seanser. Det som uansett er sikkert, er at dette er et komplisert lovverk som er utrolig utfordrende å etterleve på en skikkelig og god måte. Det gjør det imidlertid bare enda viktigere at det arrangeres kurs og seminarer og konferanser med offentlighetsloven som tema, og jeg gleder meg over å kunne bidra i slike fora!


I recently completed the Harvard EdX course «Leaders of learning», a MOOC where the students are to explore and understand their own theories of learning and leadership, and gain the tools to imagine and build the future of learning: «All of us carry explicit or implicit theories of learning. They manifest themselves in the ways we learn, the ways we teach, and the ways we think about leadership and learning.»

Since I have been doing some teaching as a course instructor for the Norwegian Society of Records Managers and Archivists in their courses about the Norwegian freedom of information act, I thought this Harvard EdX course might help me broaden my view of teaching, and give me a foundation that I can build on later.

Leaders of learning did not provide a lot of (if any) theory on pedagogy, which I somewhat missed, but it did help clarify my own theories: which modes of teaching and learning that I am most comfortable with (and as my clear preference is «the distributed individual» (one of the four teaching and learning «quadrants»), MOOCs are right up my alley).

Subsequently, Leaders of learning opened my eyes to the fact that different people learn in different ways – what works for me might not work as well for someone else. Of course, this is (or at least should be) obvious, but I had never really reflected on it before. And to that effect alone, Leaders of learning was well worth the effort!


I årets sommerutgave av Arkivråd skrev jeg artikkelen «Å redigere eller ikke redigere…», etter en interessant diskusjon på NAs kurs i offentlighetsloven 24. april om hvorvidt man kan eller bør redigere innholdet i e-poster før man arkiverer dem. Her er det mange ulike meninger ute og går, og selv om artikkelen min nok ikke er særlig oppklarende, kan den muligens gi litt «food for thought», som det heter.

Filen ligger her. Hele bladet er også publisert på www.arkivrad.no!

Note that the photos used in the article (inside the PDF) are copyrighted, and not for reuse.