I recently bought the «Encyclopedia of Archival Science», edited by Luciana Duranti and Patricia C. Franks and published earlier this year. I have to say I am very impressed by this book, to the point that I feel a little sad that I did not have it earlier – it would undoubtedly have made a useful addition to the scholarly literature that I have had to plough through during the last few years of studies.

In the preface, the editors state that «[t]he purpose of this Encyclopedia is to present the various and evolving interpretations and perspectives on archival concepts, principles, and practices.» Several different writers have contributed, and the articles (154 in total) are of varying lengths. I am sure that there are topics that have not been addressed that should have been, or entries that could have been left out. Nor should it be viewed as a book that has all the correct answers to all of our questions – however – being the first of its kind (printed encyclopedia) in the archival / records management field, it is a treat to have, and a treat to read!

I ordered my encyclopedia on Amazon. You can find it HERE. There is also a Kindle version that I have only tried the sample of, but it seems to work very well, so that might be an alternative for those who have (and use) a Kindle.

«Informasjonsarkitektur» høres så flott ut. Informasjonens arkitektur. Det må jo være i alle fall litt midt i blinken for meg, tenkte jeg da jeg lette etter valgfag for å fylle opp studiepoengskvoten i graden min. Kanskje burde jeg lest beskrivelsen av emnet nøyere, for jeg ble ganske overrasket over hvor ufattelig lite relevant og [sett inn hvilket som helst superlativ] dette var. Det hele toppet seg da foreleser (i fullt alvor) fortalte tilhørerne at «[d]et er forskjell på å være et tre og å være en blomst». Det sto til og med på foilen hennes, og jeg begynte nesten å gråte.

Eksamen besto av to innleveringer, hvorav den første telte 40 % og den andre 60 %. Begge innleveringene dreide seg om informasjonsarkitektur på nettsted, og jeg valgte meg arkivverket.no som kandidat for mine analyser.

Her er oppgaveteksten til eksamen del 1.
Her er min besvarelse av eksamens del 1.
Sensors kommentar til min besvarelse (del 1) var som følger:

«Velskrevet. Beskriver brukergrppene på en god måte (komplekst nettsted). Forstår nettsidens domene. Bruker relevante deler av pensum for å besvare oppgaven. Litt upresis beskrivelse av fullstendighet og presisjon. Bruker relevante og gode eksempler i avsnitt om søk. Kunne gått mer grundig til verks i avnittet om forbedringer, men kommer riktignok inn på tema i andre deler av oppgaven. Grupperingsmetoder: kunne sagt noe om hva slags kategorier som er valgt, og hvordan dette er sortert. Forskningsoppgaven: skriver veldig mye om søkeprosessen, blir litt vel omfattende. Blir litt mye direktesitat – bruk heller egne ord til oppsummere resultatene fra artiklene. Generelt: en jevnt over sterk besvarelse, og studenten viser veldig god forståelse av faget sentrale emner. Studenten viser veldig god formidlingsevne og har levert en veldig ryddig, godt strukturert besvarelse. Sentrale faguttrykk forklares godt, men kildehenvisninger gjennom hele oppgaven. Noen oppgaver kunne vært utdypet i noe mer detalj (se eksempler over).»

Her er oppgaveteksten til eksamen del 2.
Og her er min besvarelse av eksamen del 2.
Denne fikk jeg ingen kommentar på.

Uansett, resultatet ble A, og det skal jeg så visst klare å leve godt med resten av livet (selv om både kurs og læringsutbytte virkelig ikke var noe å skrive hjem om).

Denne høsten har jeg tatt emnet Offentlige anskaffelser ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har handlet om anskaffelsesregelverket som gjelder for offentlige innkjøpere (lov og forskrift om offentlige anskaffelser).

Eksamen er avlagt og resultatet ble A! HER er oppgaveteksten og HER er besvarelsen min.

I forkant av eksamen lagde jeg meg en veiledning der jeg listet opp noen av de rettslige problemstillingene som kunne dukke opp i oppgaven. Jeg er glad det var en eksamen der man kunne ha med alle hjelpemidler, for veiledningen viste seg å være fullstendig uvurderlig! Den er HER.

God lesning for de som måtte være interesserte!

I emnet Digitalt depot, som jeg har tatt i vår ved Høgskolen i Oslo og Akershus, besto eksamen av å levere inn en semesteroppgave i tre deler. I første del har jeg skrevet om SIARD, og hva som er forskjellen på SIARD-uttrekk og uttrekk fra databaser som er laget etter spesifikasjonene i Noark (Noark-4 og Noark 5). I andre del har jeg drøftet påstanden om at gjenfinning er viktig, men også utfordrende, i depotsammenheng. I tredje del har jeg først drøftet autentisitet i et depotperspektiv, og deretter diskutert OAIS’ rolle i depot, herunder at modellen kan realiseres på ulike måter.

Her er besvarelsen. Resultatet ble A!