arkiv

Archival education/my studies

I utgave 3-2013 av Arkivråd skrev jeg en artikkel om «Den postmoderne utfordringen» for arkivene og arkivteorien, etter at dette var tema på arkivteoretisk kollokvium våren 2013.

Her er artikkelen i PDF (også tilgjengelig via nettsidene til NA).

Note that the photos used in the article (inside the PDF) are copyrighted, and not for reuse.


I’ve been reading Alison Jane Pickard’s «Research Methods in Information», a research methods handbook designed to guide all types of researchers in their research quests.

Although I’ve yet to make it even half way, I’ve finished the chapter on how to review literature in a structured and research oriented way, and I thought I’d try to sum it up, mostly for my own sake, however perhaps useful for others as well (hence blog post..). I bought my book at Tanum (Norway), but it’s also available via Amazon. This summary is based solely on the book’s second chapter, pages 25-38.

«Literature review» is given the following definition (p. 26):

    «A literature review is a written document that presents a logically argued case founded on a comprehensive understanding of the current state of knowledge about a topic of study. […]» (Machi and McEvoy, 2009)

The literature review should consist of an introduction that informs your readers on what you have reviewed and why, after which you may say something about your methodology – how you engaged in the review process. The following discussion is the main part of the literature review, and this is where you formulate your own arguments. The conclusion then sums up your discussion. After your literature review, you can move on to the next stage in the research process: framing your research question, aims and objectives or hypothesis based on what you have discovered from within the published literature.

The literature review process consists of four separate steps:

1. Information seeking and retrieval:
You need to search for and scan different sources efficiently in order to establish a body of knowledge on the topic in question. The search should start quite widely and your findings should continuously guide your further searches. It’s possible that as you become more knowledgeable, the focus of the research may shift. Pickard stresses the importance of logging the searches you make, and their results, so that you don’t lose any of the information you find – undoubtedly sound advice.

2. Evaluation:
You need to judge the sources you find based on a number of criteria: the authority of the writer(s)/creator(s), the scope of the text and the text’s purpose, information that should be explicitly available to you. Be especially careful and critical when using information you find on the Internet.

3. Critical analysis:
In the critical analysis, you read with a purpose! The purpose is to inform your own arguments, and establish the background and justification for your own work. Pickard argues that any academic argument should have a claim (or conclusion), a reason (interpretation of data), evidence (data) to support the claim(s) and any qualifications of the claim(s).

A claim is the essence of an argument, the conclusion the writer intends to demonstrate by using the other components (reason, evidence and qualifications). Your review needs to establish how well a claim is supported. Be aware that a claim might be little more that the writer’s personal position. Most claims are qualified in some way, often by the use of words like «usually», «many», «most», «often» and «few». This shows that the writer has reflected on the limitations of his statements, and should normally be considered as enhancing the writer’s credibility. The reasons a writer gives for making a claim is the first building blocks of any argument. The claim cannot stand without reason(s), and there has to be a very clear link between the claim and the reason(s) for making the claim. Be aware of value-based reasons! To support the given reason(s), the writer must provide accurate and credible evidence in the form of empirical research data or qualitative statements. You need to examine the evidence critically to assess their credibility.

Pickard suggests marking the text as you read to identify the different elements, and then transferring the elements to a form, giving a schematic presentation of your findings. A claim can for example be identified in the text by underlining it, a reason by square brackets, evidence by placing an asterisk at either side of the evidence statement, and qualifiers by encircling them.

4. Research synthesis:
When the literature has undergone the critical analysis, you’re ready to synthesize the various concepts and evidence you have found into a structured piece of discursive prose that provides context and background on your topic area. Innovative research frameworks usually draw on literature from more than the core discipline of study.

Be aware that you are writing a literature review to establish the context of your research, to demonstrate your knowledge and to identify any gaps that may exist in the published literature. Essentially, this means that you are justifying the need for your research.




Was the Norwegian national archives established to form a national master narrative that enforced our separation from Denmark in 1814?

2536358399_c16896768f

I’ve just finished reading Stefan Berger’s recently published article «The role of national archives in constructing national master narratives in Europe» (Archival Science), where he «analyses the role of national archives for the construction of national master narratives.». The article is well worth the read, but on page 12, a little over midway through the text, I found a passage that gave me pause. Berger writes about how archives have a «legitimating and authenticating function», and that «considerable tensions developed between the truth-claims of archives and their obvious legitimatory function for nation-states.». He continues:

    «The importance attached to [the archives] was directly related to the importance of nation formation in the nineteenth-century Europe. Nation-states that came into being in the nineteenth century were often particularly quick in establishing national archives. Thus, for example, Norway achieved independence from Denmark in 1814, and the Norwegian national archives were set up in 1817.»

Now, our independence from Denmark in 1814 and the establishment of the national archives in 1817 are certainties, but the connection between the two is more doubtful. Such a connection might very well exist – however! – I haven’t been able to find this particular reason for the establishment of the Norwegian national archives in 1817 in any of the literature that I’ve read – which naturally was why I reacted to this statement in the first place – it seems to be more of an inference to support the overall theme of the article, than an actual, research-based fact. I might of course have missed some essential piece of information on this subject, but then again, perhaps not. Does anyone really know for sure?


Denne våren tar jeg emnet Arkivbevaring, utvalgsteori og -metodikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I den forbindelse har jeg levert en oppgave. Temaet i oppgaven er funksjonsanalyse og Dirks-metoden, og hvordan disse verktøyene kan brukes til å undersøke dokumentasjonsbehov i virksomheter.
14288135_05fd9e848a
Jeg er vel av den oppfatning at det er umulig å gjennomføre en god funksjonsanalyse/Dirks-analyse (inkl. en teoretisk redegjørelse) på 6-8 sider med halvannen linjeavstand, men jeg har i alle fall gjort et ærlig forsøk.

Her er besvarelsen min: Trine Nesland – besvarelse arbeidskrav 1.


Emnet «Arkivformidling og arkivarens rolle» ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble avsluttet med en 3-dagers hjemmeeksamen!

Bildet viser 1762-forordningen og er en del av nettutstillingen "Ekstraskatten 1762" på Arkivverkets nettsider.

Bildet viser forsiden til 1762-forordningen, som er en del av nettutstillingen «Ekstraskatten 1762» på Arkivverkets nettsider.

Den beste kritikken er gjerne den man gir seg selv, og selv om jeg veldig fornøyd med besvarelsen, og ikke minst resultatet, ser jeg nå i ettertid at besvarelsen nok også har noen sentrale mangler. For det første har jeg, av omfangshensyn, valgt bort en rekke temaer, og jeg burde beskrevet bedre hva jeg har valgt bort og hvorfor, altså burde innledningen vært fyldigere.

For det andre; fordi jeg har valgt å utelate en generell diskusjon av arkivformidling av typen «Hva er arkivformidling?» med tilhørende begrepsavklaring, fremgår det heller ikke tydelig hvor jeg mener grensen mellom arkivformidling og det neste skrittet går, dvs. hvor formidlingen slutter og brukermedvirkningen starter (i den grad det er et slikt skille). Dermed blir min forståelse av «god arkivformidling» noe selvmotsigende – er brukermedvirkning avgjørende for hvorvidt noe er god arkivformidling, hvis brukermedvirkning egentlig tilhører det som kommer etter arkivformidlingen?

For det tredje er nok analysen av Ekstraskatten 1762-utstillingen noe tynn i vurderingen av i hvilken grad informasjonen som presenteres som tekst i utstillingen er utledet fra kildene som vises eller ikke. Her kunne jeg med fordel gått dypere inn i teksten i 1762-forordningen
som er avbildet i sin helhet som del av utstillingen.

Og så er det selvfølgelig, som alltid, grunnlag for en og annen språklig forbedring. Likevel; besvarelsen ble vurdert til A :) Her er den: Trine Nesland – Arkivformidling og arkivarens rolle – eksamensbesvarelse høst 2012


Et av emnene jeg tar denne høsten ved Høgskolen i Oslo og Akershus er «Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving». I faget skal det leveres 2 obligatoriske oppgaver. Jeg har fått begge mine besvarelser godkjent. Selv opplever jeg at tekstene er relativt lite inspirerte og interessante, men kanskje andre vil ha mindre kritiske opplevelser. Uansett, her er de:

Oppgave 1:
«Proveniensprinsippet og prinsippet om den opprinnelige orden ble formulert av Muller, Feith og Fruin i 1898 (i norsk arkivlitteratur blir disse ofte referert til som «ytre» og «indre» proveniens). Gjør rede for innholdet i disse begrepene. På 1990-tallet definerte Th. Thomassen arkiv som prosessbundet informasjon» («process-bound information»). Gjør rede for innholdet i dette begrepet. Drøft deretter likheter og ulikheter mellom Muller, Feith og Fruin og Thomassens arkivforståelser og hvordan disse er egnet til å beskrive papirbaserte og elektroniske arkiver.»

Besvarelsen min:
Besvarelse arbeidskrav 1 – Trine Nesland

Besvarelsen er vurdert slik av HiOA:
«Fyldig, interessant og meget god besvarelse. Innledningen begynner litt for grandiost, poetisk, men hvorfor ikke. Arkiv behøver ikke alltid være en anonymiserende tilværelse. Både redegjørelsen og drøftingen gir en dekkende oversikt over problemstillingen(e) som oppgaven fokuserer på. Det meste som er tatt opp legitimeres ved hjelp av sikker språkføring og kloke refleksjoner. I tillegg er det relevante referanser til faglitteraturen, som langt overgår hva pensum tilbyr. Ulike innfallsvinkler belyser utviklingen til arkivteori. Konklusjonen som er døpt «Oppsummering» fortjener kanskje å få tittel syntese, en term mer i tråd med kvaliteten til disse siste linjene. Bra, meget bra.»

Oppgave 2:
«1) Gjør rede for «records»-begrepet slik dette er brukt i ISO-15489 og sammenlign dette med begrepene «saksdokument» og «arkivdokument» slik disse blir brukt i NOARK 5. Drøft deretter likheter og ulikheter i begrepsbruken.

2) I lov om arkiv blir arkiv definert som «dokument som vert til som lekk i ei verksemd». Begrepet
«dokument» har imidlertid blitt definert på to ulike måter. Da loven ble vedtatt i 1992 ble dokument definert som «medium som lagrar informasjon for seinare lesing, lytting, framvisning eller overføring». Denne formuleringen ble beholdt da loven trådte i kraft i 1999. I 2001 ble definisjonen forandret til «logisk avgrensa informasjonsmengde som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framvisning eller overføring». Drøft årsakene til denne endringen. Hvilke krav må stilles til informasjon som skal ha arkivkvalitet? Hva betyr disse kravene for de systemene som blir brukt til produksjon og lagring av arkivdokumenter?»

Besvarelsen min:
Besvarelse arbeidskrav 2 – Trine Nesland

Besvarelsen er vurdert slik av HiOA:
«Meget god besvarelse. Godt argumentert og dokumentert. Delen angående HiOA og oppfordringen til «egne argumenter» kontra bruken av faglitteraturen aksepteres fordi det er et arbeidskrav. På en eksamen er det ikke tilrådelig å nevne, men det er du sikkert inneforstått med. Sikker bruk av faglitteraturen som er litt mer enn hva pensumet spesifiserer. Bra! Del 2 er minst like bra. Den introduserer i tillegg nyanser som ikke finnes hos andre, for eksempel «visibility» og «durability», som virker mindre tekniske og allmenne enn «tilgjengelighet», «autentisk» osv., men som tilfører temaet en dimensjon som i tid, tilstedeværelse og rom er mye videre enn de andre kriteriene.. Takk for denne reisen mot en mindre kjent side av arkiv.. Konklusjonen er definitivt på høyde med det som fører til den. Veldig bra!»


Som et arbeidskrav i emnet «Arkivformidling og arkivarens rolle» ved Høgskolen i Oslo og Akershus har jeg nylig laget min første digitale fortelling! Høgskolen samarbeider med Norsk kulturråd for at studentene skal få kunnskap om og erfaring med produksjon av digitale fortellinger. Fortellingen min er også publisert på nettstedet digitaltfortalt.no.

En del av oppgaven var å lage et refleksjonsnotat (klikk for å åpne). Manuset til fortellingen og kildehenvisninger er inkludert i notatet.

Her er fortellingen: