Denne høsten byr på forandringer for min del – jeg har nettopp begynt i ny jobb, og jeg nærmer meg ferdig med bachelorstudiene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå gjenstår «bare» noen valgfag).

Forandringer inspirerer gjerne til opprydding (i alle fall for min del), og blant tingene jeg har kommet over i den siste tidens ryddesjau, er et notat jeg lagde til et jobbmøte om håndtering av avtaledokumenter, som jeg synes det er verdt å dele deler av her på bloggen!

Da Luciana Duranti gjestet Oslo høsten 2013, var det flere ting som (i alle fall faglig sett) falt på plass hos meg. Det viktigste var kanskje at gjenbruk er bonus: arkivets fullstendighet og arkivdokumentenes autentisitet og integritet må alltid komme først – og klarer man å ivareta dette, vil alt annet følge naturlig. Gjenbruk er lett når man finner det man trenger, og det er lett å finne det man trenger når arkivet er komplett og skikkelig ordnet – og nettopp dette er lett å miste av syne når man vikler seg inn i diskusjoner om søkemotorer og søkefunksjonalitet, og diverse mer eller mindre innovative former for (sosial) bruk av arkivmaterialet.

Her er noen punkter fra notatet:

  • Hver eneste bit av en prosess genererer potensielt et stykke informasjon som må forvaltes som arkiv.
  • Det finnes ingen original digital versjon av et dokument. Når vi skanner, lager vi en kopi. En utskrift av kopien gir oss en ny kopi, og en kopi kan ikke alene fungere som bevis på noe som helst: det er systemet, inkludert prosessbeskrivelsen, som gir kopien bevisverdi.
  • Når en prosessbeskrivelse sier at et dokument skal bli til på en bestemt måte, har vi skapt en referanseramme som vi (i ettertid) kan bruke til å sannsynliggjøre dokumentets ekthet. Når vi beskriver prosessen som resulterer i at en avtale er inngått, må vi definere hvert enkelt prosessteg og hver enkelt transaksjon, samt hvilke arkivdokumenter som oppstår som følge av at transaksjonen finner sted. Deretter må vi bestemme hvilke(t) format arkivdokumentene skal være i, hvordan de skal lagres, hvem som skal ha tilgang til dem, og hvor lenge de skal tas vare på. (En god metode for dette finner man for øvrig i ISO 26122 «Work process analysis for records».)
  • Tillit er subjektivt, det vi driver med er sannsynliggjøring! Den som vinner tvisten, er den som i størst grad er i stand til å sannsynliggjøre sannhetsgehalten i egen påstand. Hva betyr for eksempel «dokumentert effekt»? Hvis jeg tar en lapp og skriver på den at jeg spiser et eple om dagen, og derfor er jeg frisk, så har jeg ikke bevist at det er eplet som gjør at jeg er frisk. Andre elementer må underbygge påstanden, og systemet som styrer måten man har kommet frem til påstanden på, er sentralt i underbyggingen. Det er måten vi legger opp og dokumenterer prosessen frem til resultatet som vil sikre resultatets troverdighet. Og det er det arkivsystemet er til for – med enkel gjenfinning som bonus.
  • Vi skal dokumentere autoriserte endringer og hindre uautoriserte endringer. (Dette smarte utsagnet kan jeg ikke ta kred for selv, det er et sitat fra en forelesning som Arne-Kristian Groven holdt ved HiOA i vår.)
  • Det er stor uenighet om hvor mye og hvilke metadata som er må til for at man skal kunne ha tillit til et dokument. Likevel blir det aldri så galt som hvis man bare støtter seg til enkeltpersoners vitnemål, istedenfor (og/eller fremfor) metadata og system.

 

I have been reading ISO/TR 18128:2014 «Information and documentation – Risk assessment for records processes and systems», as well as ISO’s general standard on risk management (ISO 31000:2009, principles and guidelines).

The ISO 18128 was very recently published, and for those of us who love standards, guidelines and rules in general, this is truly exciting – finally we have an explicit framework that helps us incorporate risk awareness and management in our approaches to records management.

Risk management is, in my opinion, part of the core responsibilities of records management professionals. This is not to say that other areas, such as retrieval and use, are unimportant; they are simply not as important (again, my opinion). In any case – should one wish to approach risk in records management, the ISO 18128 can be a good start, in the least as a scalable framework.

The ISO 18128’s introduction states that ISO 18128 «[…] is intended to help records professionals and people who have responsibility for records in their organization to assess the risks related to records processes and systems. […] This is not the same as identifying and assessing the organization’s business risk to which creating and keeping adequate records is one strategic response.». Risk management in records management is separate from general business risk management, as well as more specific – placing it firmly within the records management professional’s area of expertise.

The introduction goes on to state that «[t]he consequence of risk events to records processes and systems is the loss of, or damage to, records which are therefore no longer usable, reliable, authentic, complete, or unaltered, and therefore can fail to meet the organization’s purposes.». I believe that risk awareness is an inevitable part of any records management effort, but that this awareness, and the following step – the risk management – in many (most?) cases is too implicit to have a real impact.

The ISO 18128 helps records management professionals express why records management is important in general, and why risk should be at the centre of the records management endeavour. The first step in the risk management process is to identify areas of uncertainty (risk areas). Annex B in the ISO 18128 lists a comprehensive checklist with a wide range of questions / bullet points that one can use to identify possible areas of uncertainty. Some examples:

  • Is records management supported by top management?
  • Are records responsibilities included in job descriptions where relevant?
  • Is the technology selected an appropriate fit for the size, complexity, and activities of the organization?
  • Has the organization identified all systems that create, hold, or manage records?
  • Does the business continuity planning specifically include the records systems?

The ISO 18128 does not deal with risk treatment (which is probably partly why it is titled risk assessment and not risk management). Is states that «[o]nce the assessment of risks related to records processes and systems has been completed, the assessed risks are documented and communicated to the organization’s overall risk management section. Response to the assessed risk is undertaken as part of the organization’s overall risk management program.» This is clearly not a good fit for everyone, as an organization may not have an overall risk management program, or the records management professionals is expected to provide the solutions as well as point out the problems and/or problem areas. And the latter is not necessarily a bad thing!


I emnet Digitalt depot, som jeg har tatt i vår ved Høgskolen i Oslo og Akershus, besto eksamen av å levere inn en semesteroppgave i tre deler. I første del har jeg skrevet om SIARD, og hva som er forskjellen på SIARD-uttrekk og uttrekk fra databaser som er laget etter spesifikasjonene i Noark (Noark-4 og Noark 5). I andre del har jeg drøftet påstanden om at gjenfinning er viktig, men også utfordrende, i depotsammenheng. I tredje del har jeg først drøftet autentisitet i et depotperspektiv, og deretter diskutert OAIS’ rolle i depot, herunder at modellen kan realiseres på ulike måter.

Her er besvarelsen. Resultatet ble A!

Denne våren har jeg fullført mitt bachelorprosjekt, en viktig del av bachelorgraden i arkiv og dokumentbehandling som jeg tar ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og ettersom sensuren nå foreligger, kan jeg endelig publisere dokumentet her på bloggen!

Prosjektet har tittelen «Gjenstand for saksbehandling og verdi som dokumentasjon – analyse av journalføringskriteriene i arkivforskriften», og jeg har da altså skrevet om journalføringskriteriene «gjenstand for saksbehandling» og «verdi som dokumentasjon» i arkivforskriften, og hvordan disse er ment å skulle forstås. Mer om valg av tema og mine innledende tanker står i dette blogginnlegget, og så klart i selve dokumentet (lenke nederst).

Konklusjonen i prosjektet er at slik lovverket er strukturert i dag, er det umulig å svare entydig og generelt på hvordan journalføringskriteriene er ment å skulle forstås – den konkrete lovanvendelsen må avgjøres med bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle. Jeg har funnet ulike tolkninger av kriteriene i dokumentene jeg har undersøkt; tolkningene veksler mellom å forstå journalføringskriteriene dialektisk-relasjonelt og semiotisk-relasjonelt, hvilket gir ulike tolkningsresultater.

Her er dokumentet (PDF). Resultatet ble A, hurra! :)


Flere mer eller mindre ferske arkivstudenter har i det siste tatt kontakt med meg med ulike spørsmål om eksamen, hjemmeeksamen, oppgaveskriving og andre studierelaterte ting, og jeg tenkte derfor at det muligens kan være nyttig at jeg skriver om det her på bloggen, istedenfor bare å svare en og en.

Organisering
Uansett om det er eksamen, hjemmeeksamen, et arbeidskrav eller en artikkel man skal skrive, må man bruke kilder (unntaket er kanskje hvis man skriver et essay eller andre mer personlige tekster). For å finne frem til kildene, trenger man litt orden og system. Biblioteket er fint, men biblioteket har ikke alle artiklene som man leser i løpet av den tiden man er arkivstudent – de må man holde styr på selv.

Jeg har et regneark der jeg registrerer alle artikler jeg leser med tittel, forfatter, årstall og hvor jeg har lagret teksten (jeg må innrømme at jeg har de fleste på papir, men det er jo ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle). Det har etter hvert blitt en del tekster, hvilket også gjør at jeg nå har mulighet til å søke i regnearket både når jeg er på jakt etter konkrete tekster og når jeg trenger inspirasjon.

Skriveprosess
Det første jeg gjør når jeg skal starte et skrivearbeid i studiesammenheng, er å lese oppgaven nøye, streke under sentrale ord, og sørge for at jeg har klart for meg hva det spørres etter. Hele poenget er å svare på oppgaveteksten, og hvis man ikke klarer det, spiller det liten rolle om det man har skrevet er aldri så genialt.

Deretter pleier jeg å gå gjennom det jeg har av litteratur om emnet (jf. ovenfor om regnearket mitt). Det er bare positivt å bruke kilder som ikke står på pensum, og etter mitt skjønn er det også helt nødvendig i de fleste tilfeller (pensum er begrenset og kanskje ikke alltid like oppdatert..). Det samme gjelder kilder som avisartikler av nyere dato og fagartikler fra andre mer eller mindre beslektede disipliner – om ikke det faglige er direkte relevant, så er det ofte mulig å trekke paralleller på en eller annen måte.

Når jeg har funnet frem til aktuell litteratur, lager jeg en grov disposisjon, som stort sett bare er en liste over ting jeg må, vil eller kan ha med i teksten (det vil si at jeg drodler først og så spisser det seg til etter hvert). Det viktigste spørsmålet i den sammenhengen er «Hva er det jeg vil si?», som jeg stiller meg selv igjen og igjen; før jeg begynner å skrive, etter hvert som teksten tar form, og også etterpå. Her kan det være nyttig å skjenke noen tanker til slutten av teksten allerede i starten, ettersom det gjerne er til slutt at man samler trådene og presiserer budskapet – men der er nok folk forskjellige. Uansett bør man ha en viss ide om hva det er man vil med det man skriver, hva man vil formidle, og hva man mener – for ja, det er lov å ha en mening, så lenge den er begrunnet og ikke faglig feil.

Så går jeg gjennom litteraturen jeg har funnet frem og merker aktuelle avsnitt med postitlapper, gul tusj og liknende. Hvis jeg står fast underveis i skrivingen, kan jeg bla litt og lese der jeg har merket av, og da kommer jeg som regel videre.

Når jeg begynner å skrive, starter jeg alltid med innledningen, der beskriver jeg hva jeg har tenkt å si/gjøre (for eksempel «I denne teksten vil jeg …»), og den tråden plukker jeg opp i avslutningen (for eksempel «I denne teksten har jeg vist at …») (disse eksemplene er ganske uinspirerte, men poenget er vel ganske klart likevel). Hvis jeg får en god ide underveis til andre deler av teksten (for eksempel en god formulering til avslutningen), så skriver jeg den ned med en gang, så jeg ikke glemmer den.

Hvis det er vanskelig å komme i gang med skrivingen, er det fint å kunne lete etter inspirasjon i kildene man har funnet frem, men det beste er rett og slett å skrive noe. Om første setning er «Det kan være vanskelig for ferske studenter å skrive gode akademiske tekster.», så er det greit, da han man i alle fall kommet i gang. Alt kan endres etterpå.

Sitater og henvisninger
Ved HiOA brukes APA, som det står mer om her. Det beste er naturligvis å føre kildene inn i litteraturlisten med en gang man har sitert, ettersom det er utrolig tungt i ettertid å begynne å nøste opp i hvor man fant de ulike sitatene, og da er det også større sjanse for at man glemmer noe, og dermed risikerer å bli tatt for fusk. Så gjør det fortløpende, og få en mer avslappet skriveprosess og et bedre kvalitetssikret sluttresultat!

Layout og språk

  • Blokkjuster. Det ser ryddigere ut.
  • Vær konsekvent med overskrifter og underoverskrifter. Endre den fryktelige Word-blåfargen til sort.
  • Vær konsekvent med hvordan du siterer (innrykk, hermetegn, kursiv).
  • Bruk de korteste preposisjonene: skriv «om» fremfor «vedrørende» og «angående».
  • Skriv aldri «i forhold til» eller «rundt» (vi diskuterer ikke rundt noe (uproduktivt!) eller i forhold til noe, vi diskuterer noe, vi har ikke en diskusjon rundt noe (fortsatt uproduktivt), vi har en diskusjon om noe).
  • Det er forskjell på bindestrek og tankestrek.
  • Lær sær- og samskrivingsreglene (se for eksempel korrekturavdelingen.no.
  • Bruk ordbok, for eksempel Bokmålsordboka/Nynorskordboka på nett.

Obligatorisk litteratur for arkivstudenter
Alle som studerer arkiv vil ha nytte av Jørgen H. Marthinsens bok «Arkivteori – en innføring», og Børge Strands «Digital archives in historical research». Begge fås kjøpt fra arkivverket.no. Det finnes en masse annen litteratur som er nyttig, så klart, men disse to er sikre som banken.



Lykke til med skrivingen!


Denne våren gjennomfører jeg mitt bachelorprosjekt, som er en sentral del av bachelorutdanningen i arkiv og dokumentbehandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Jeg har valgt å skrive om journalføringskriteriene «gjenstand for saksbehandling» og «verdi som dokumentasjon», og hvordan disse er ment å skulle forstås.

Kriteriene ligger til grunn for journalføring og arkivering i all arkiv- og/eller offentlighetslovunderlagt virksomhet i Norge. Likevel er kriteriene upresise og skjønnsbaserte, og det er min innledende antakelse at dette påvirker arkivenes fullstendighet i mye større grad enn teknologiske hindringer. Blant annet.

Målet med prosjektet er å presentere en gjennomgang av et utvalg litteratur/teori som omhandler «gjenstand for saksbehandling» og «verdi som dokumentasjon» – fra lovforarbeider og lovverk, til etterarbeider, juridisk teori, og mer generell litteratur, og deretter vurdere om kriteriene forklares, om de forklares på ulike måter i ulike deler av kildehierarkiet mm.

Jeg bruker en dialektisk-relasjonell variant av kritisk diskursanalyse som metodisk tilnærming – og ja, jeg har allerede ved flere anledninger angret på at jeg ikke heller valgte å sende ut et lite spørreskjema (f.eks. til mine gode kollegaer) om et eller annet, for deretter å kunne lage og presentere et par fine grafer som prosjektets resultat. Det hadde vært mye enklere!

Den største utfordringen blir nok likevel at det finnes så lite litteratur/teori om dette – journalføringskriteriene er i veldig liten grad problematisert og diskutert. Så var vel det også noe av grunnen til at jeg valgte nettopp dette som tema.

Jeg håper selvfølgelig på godt resultat, og også på et resultat med et visst praktisk tilsnitt og kanskje også en viss praktisk påvirkningskraft. Det vil tiden vise!


Jeg holdt et 20 minutter langt kommentarinnlegg på konferansen «I paragrafens tegn» i regi av Norsk Arkivråd 18.-19. mars 2014. Tema var arkivloven og dens varslede revisjon, og jeg holdt innlegget i kraft av stillingen jeg har hos min arbeidsgiver.

Flere har berømmet innlegget (veldig hyggelig!), og har etterspurt teksten. Jeg publiserer den derfor her:

Innlegg på «I paragrafens tegn» 18. mars 2014. (Please note that the photos in the PDF are copyrighted, hence not for reuse.)

Filen blir også publisert på http://www.arkivrad.no (på konferansesiden).

God lesning!